Rekordmengder marihuana beslaglagt i 2024: – Vi ser en tydelig trend

– Beslagene indikerer at smuglere i økende grad benytter seg av poststrømmen som smuglermetode, sier tolldirektør Øystein Børmer.

Det viseren av trendene Tolletaten ser i sin beslagsstatistikk for 2024.

Land hvor cannabis er legalisert dominerer statistikken

De siste årene har mengdene marihuana som Tolletaten beslaglegger i post- og kurerstrømmen, økt betydelig.

Fram til 2019 tok Tolletaten få beslag av marihuana i post- og kurersendinger, og da sjelden over 7 kg. De siste årene derimot, har Tolletaten sett en kraftig økning.

I 2023 ble det beslaglagt 142 kg marihuana forsøkt smuglet fra primært USA og Canada. I 2024 har beslagstallet økt til hele 233 kg. Statistikken viser at mye fortsatt kommer fra USA og Canada, men det siste året har også Thailand utpekt seg som avsenderland.

– Land hvor cannabis er legalisert dominerer tydelig statistikken over avsenderland for disse forsendelsene. Legalisering av cannabis i Canada, Thailand og en rekke amerikanske delstater sørger for et rikelig tilbud av høypotent marihuana. Dette kan selges med stor profitt på det norske markedet, hvor betalingsviljen er høy og risiko for straffeforfølgelse i avsenderlandet er lav, sier tolldirektør Øystein Børmer.

Størrelsen på beslagene tilsier at det meste av marihuanaen er ment for videresalg.

– Beslagene indikerer at smuglere i økende grad benytter seg av post- og kurersendinger som smuglermetode. Antall varer som sendes i poststrømmen øker for hvert år. Dette gjør kontrollen svært krevende for Tolletaten. Likevel har vi avdekket mer cannabis i post- og kurersendinger i 2024 enn vi har gjort noen gang tidligere, sier Børmer.

Stor økning i beslag av marihuana på flypassasjerer 

Også beslag av marihuana i innsjekket bagasje hos reisende på flyplass, har økt kraftig. I 2022 beslagla Tolletaten store mengder marihuana i innsjekket bagasje på tilreisende fra Canada. Da ble det beslaglagt 232 kg. I 2023 var det ingen beslag, mens modusen ser ut til å ha gjenoppstått for fullt i 2024. Da beslagla etaten 280 kg marihuana i denne varestrømmen alene.

– Vi ser at denne modustrenden har fått et oppsving det siste halve året, hvor det har vært foretatt en serie med store marihuanabeslag i innsjekket bagasje på flypassasjerer fra både Thailand og Canada. Koffertene er ofte fylt til randen med marihuana, så her gjør smuglerne lite for å skjule stoffet.

At reisende kommer fra Thailand, er en trend som også reflekteres internasjonalt. Storbritannia er blant landene som har beslaglagt betydelige mengder marihuana i innsjekket bagasje fra nettopp Thailand.

Benzodiazepiner fortsatt Norges nest meste beslaglagte stoff

Legemiddelgruppen Benzodiazepiner overtok i 2023 som det nest mest beslaglagte narkotiske stoffet i Norge, etter cannabis. Benzodiazepiner er en samlebetegnelse på legemidler som blant annet virker mot krampeanfall, angst og søvnvansker. Legemidlene er i tillegg avhengighetsskapende og kan misbrukes.

Tallene viser at Tolletaten beslagla sammenlagt godt over en million piller i 2023 og 2024.

– Det er et stort marked for smuglede benzodiazepiner i Norge, og vi beslaglegger store mengder i nesten alle trafikkstrømmer. Etterspørselen og tilgjengeligheten i Norge er høy, og den ulovlige aktiviteten er godt organisert. Her ser vi at aktører samarbeider om smuglingen til Norden, forklarer Børmer.

Beslag av Ketamin har mer enn tidoblet seg

De fire siste årene har beslaglagt mengde ketamin mer enn tidoblet seg. Fra 3,2 kg i 2021 til henholdsvis 43 kg i 2023 og 33 kilo i fjor.

– Størrelsen på partiene beslaglagt de siste par årene indikerer at organiserte kriminelle er involvert i smuglingen av ketamin til Norge. Fra mindre post- og kurersendinger før 2022 til store beslag på landevei i både 2023 og 2024, sier tolldirektøren.

Ketaminer et legemiddel som blant annet brukes tilnarkose, smertelindring og behandling av depresjon, og omtales ofte som «hestedop». Som rusmiddel er ketamin svært uforutsigbart og overdose kan forekomme også ved lave doseringer, særlig dersom det blandes med andre rusmidler.

Til tross for utbredt bruk til rusformål, hvor ketamin ser ut til å ha har overtatt for kokain i enkelte miljøer, står ikke stoffet oppført på narkotikalisten i Norge i dag.

– Lav risiko for straffeforfølgelse i kombinasjon med høy etterspørsel og stort profittpotensiale, fremstår som en viktig driver for smugling inn til landet, bekrefter Børmer.

Innførsel av kokain fortsatt en stor trussel

I 2023 beslagla Tolletaten over 2,3 tonn med kokain, noe som er mer enn det som er beslaglagt til sammen de siste ti årene. Det aller meste kom via sjøveien fra land i Sør-Amerika.

I fjor har Tolletaten beslaglagt 171 kg kokain forsøkt smuglet via land- og sjøvei, og er tilbake på et mer normalnivå. 

Sett bort fra de store fartøys- og containerbeslagene i 2023, foretar Tolletaten normalt de største kokainbeslagene på kjøretøy på ferge og på landevei, og beslagene overstiger sjeldent 20 kg.

– Selv om de store beslagene på mange hundre kilo har uteblitt i Norge siden Tolletaten gjorde det siste store beslaget på Oslo Havn på ca. 600 kg i juli 2023, er det foretatt store beslag av kokain i eller på vei til Norden etter dette. Siden medio juli 2023, er det i Norden avdekket store mengder kokain som har ankommet sjøveien fra Sør-Amerika.

Her er det flere indikasjoner på at de nordiske landene utgjør et felles kokainmarked, blant annet at både prisnivået og renhetsgraden er den samme.

– Vi vurderer derfor fortsatt trusselen for smugling av kokain til Norge som høy.Vi ser at de kriminelle nettverkene som står bak smuglingen, er risikovillige og tilpasningsdyktige. Dette er en utfordrende utvikling for Tolletaten. I Norge må vi derfor være oppmerksomme på hva våre naboland gjør for å motvirke utviklingen, og følge opp for å forsøke å hindre at Norge blir smutthullet for narkotikasmugling inn til Europa, sier Børmer.

Rekordstore mengder fiskebeslag

Beslagsåret 2024 var også preget av rekordmengder beslag av fisk forsøkt smuglet ut av landet.Tolletaten har i år beslaglagt hele 13 tonn fisk, noe som er nesten det dobbelte av det som ble beslaglagt i fjor. 

– Vi beslaglegger sannsynligvis bare toppen av isfjellet. En trend i år er mange beslag på flyplass, og det har nok delvis sammenheng med at vi har hatt økt kontrollfokus her, sier Børmer.

I 2024 har det også vært en tredobling i antall beslag over 250 kg fisk og fiskevarer sammenlignet med snittet de siste 4 til 5 årene. De største beslagene gjøres ofte i bobil og varebil med fryser, samt i tilhengere med frysekapasitet.

– Fiskesmugling er både økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet som tapper det norske havet for ressurser, og ødelegger for den seriøse delen av næringen som bidrar til økt verdiskapning i mange kystsamfunn.

Av det som smugles, er det sei og torsk det beslaglegges mest av. I tillegg beslaglegges det mindre mengder utsatte fiskearter som kveite, uer og steinbit.

– Vi ser at det ofte bare er den beste fileten av fisken smuglerne ønsker å ta med seg ut av landet. Resten blir dumpet, gjerne rett ut i den norske naturen, og resulterer i et enormt sløseri av fiskeressursene våre, avslutter Børmer.